top of page

Lever du i funksjonell frys?

Oppdatert: 24. apr.

Hva er funksjonell frys, spør du kanskje?


En mann som fryser for å illustrere funksjonell frys

Du har sikkert hørt om kjempe-, flykte- og fryseresponser? Det er når vi kommer i situasjoner vi opplever som farlige og gjør oss klart til å kjempe hvis vi kan, flykte hvis vi ikke kan kjempe og fryse hvis vi hverken kan kjempe eller stikke av. Når kroppen fryser gjør den seg klar for det som er i ferd med å skje. Det kan være en ulykke, et uhell eller noe annet vi ikke klarer å unngå. Kroppen skrur av følsomheten i nervene våre og drar ned blodtrykket og pulsen for å øke sjansene for at vi overlever. Denne reaksjonen er lynrask, den omgår hjernen fullstendig, og den er litt primitiv. Kroppen trenger trygghet og oppmerksomhet for å komme ut av frys.


Så hva er funksjonell frys? Det er når vi gradvis har lært å undertrykke de naturlige reaksjonene og følelsene våre når ting skjer. Vi kobler fra kroppen og merker mindre av det som skjer i den. Voksne iler forskrekket til for at minsten skal slutte å gråte når hen har slått seg. Når minsten ser at den voksne er kjemperedd, vil hen lære å døyve følelsene sine for å roe ned den voksne så situasjonen blir trygg igjen. Barn trenger nemlig at voksne er trygge og rolige. Det er et lite steg på veien mot funksjonell frys. Hvis minsten på toppen av det blir møtt med kritikk og skam, blir impulsen til å undertrykke følelser og reaksjoner enda sterkere.


Men vi har jo følelser og reaksjoner, og når vi kobler fra kroppen for å fungere i livet, så blir byrden for kroppen tyngre og tyngre. Når jeg oppdaget hvor lenge jeg har levd i funksjonell frys fikk jeg hakeslipp. Når jeg kom ut av funksjonell frys kjente jeg hvor mye energi jeg har brukt på å kjøre med både bremsen og gassen på i så mange år. Er det rart man blir utslitt?


Mer om stressreaksjoner i dette webinaret: Stressmestring


Hvem er det som betaler regninga? Jo, det er kroppen. Den gjør så godt den kan. Den stiller opp så lenge den klarer og ofrer seg uten reservasjoner. Men hva skjer hvis vi aldri kommer ned fra stressreaksjonene? Hva skjer med kroppen da?


 

Selyes stressmodell

Ifølge Selyes stressmodell GAS (General Adaptation Syndrome) går kroppen gjennom tre faser i reaksjon på stress:

  1. Den første, alarmfasen, er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»).

  2. I neste fase, motstand eller tilpasning, inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg blant annet sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert.

  3. I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer.

Det ovenstående er klippet fra artikkelen om stress på nettsiden til Store norske leksikon.


 

Stress påvirker altså kroppen veldig mye. Kortvarig stress går helt fint. Vi må rekke butikken, kroppen produserer adrenalin, vi beveger oss raskere og rekker butikken. Når vi har vært i butikken blir vi normalt helt rolige igjen. Hvis vi ikke klarer å roe oss ned igjen eller reaksjonen vår er sterkere enn forholdene tilsier, er sjansen tilstede for at vi allerede lever med funksjonell frys.


Hvordan kom jeg ut av funksjonell frys? Jeg lærte å orientere. Det er en enkel øvelse som kobler oss på kroppen og omgivelsene og tar oss til her og nå ved hjelp av sansene våre. Når jeg orienterer jevnlig, styrker jeg min evne til å føle det jeg føler. Det er da jeg tiner, bit for bit.


Lyst til å prøve? Klikk her og la meg vise deg hva jeg mener.


Et vakkert bilde i solnedgang som viser is som smelter.



66 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page