Hvorfor orker jeg ikke mer, og hvor/hvordan kan jeg finne mer energi?
Kroppen er et solid og følsomt maskineri som trenger å håndteres godt for å fungere optimalt. På den ene siden er det utrolig hva kroppen tåler, og på den andre siden trenger den å få behovene sine dekket for å ha energi og overskudd nok til å være med på alt vi vil være med på.
Noen av punktene under kommer til å føles som en selvfølge, interessant nok så betyr ikke det at vi dekker disse behovene. Det i seg selv kan være ganske interessant, og det har gode grunner som er forankret i kroppen. La oss starte med fysikken før vi gradvis beveger oss innover i kroppen.
Sol og frisk luft
Har du noen gang lagt merke til hvordan det føles å komme ut i frisk luft? Det kan være så enkelt som å gå ut med søpla eller å stikke en kjapp tur i butikken. Eller kanskje bare åpne et vindu og trekke pusten dypt. Kroppen vår er laget for å være ute og i tillegg til å ha en rensende effekt så lager kroppen D-vitaminer når vi får sol på kroppen. Vi trenger sol og frisk luft for å holde energien oppe. Visste du at under den spanske influensaen var en av behandlingsmåtene å legge pasientene ute i solskinn? Les mer om bruk av solskinn i behandling av virus her (amerikansk artikkel): https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4504358/
Pust, vann og næring
Et menneske kan overleve 2-3 uker uten mat, et par dager uten vann og kun noen minutter uten oksygen. MEN, for å leve godt trenger vi alle tre. Vi trenger god, sunn og næringsrik mat, tilstrekkelig med vann og tilgang på oksygen (gjerne frisk luft). Hvordan er pusten din akkurat nå? Kjennes det greit ut å trekke pusten? Hvordan føles det å trekke pusten eller eventuelt ikke? Pust, vann og mat er åpenbare kilder til energi og overskudd hvis vi gir kroppen god mat, rent vann og tilstrekkelig pusterom.
Bevegelse
Hvor mye trenger vi å røre på oss? Vel, den største nytteeffekten av fysisk bevegelse kommer når vi går fra null til noe. Noen av mine deiligste «trimturer» har vært å krysse gårdsplassen for å bære ut søpla og så tar jeg en omvei rundt huset på vei tilbake fordi kroppen liker å være ute. Jeg påstår ikke at det er nok, men i en stressa hverdag trenger vi ikke det ekstra stresset forbundet med «vi må trene»-mantraet. Har kroppen lyst til å reise seg opp en ekstra gang eller to? Kan du løfte føttene fra gulvet ti ganger og kjenne at magen strammer seg? 0 til noe <3.
Lytte til kroppen
Har du kjent at du må på do, men latt det være fordi du bare må gjøre ferdig det du driver med? Hvor mange ganger har du vært sulten, men så skal du bare …? Mange av oss er så vant til å ikke lytte til kroppen sin at de knapt kjenner at den sier fra hva den trenger. Å få vann når vi trenger det, eller gå på do når vi trenger det, å kunne hvile når vi trenger det er egenkjærlighet i praksis. Trenger kroppen å strekke armene i været? Trenger den å hvile? Kan den få lov til det? Hvordan kjennes det ut hvis den får lov til det?
Undertrykte følelser
I et samfunn som fokuserer relativt mye på produksjon og prestasjon skal det ikke mye til før vi setter egne følelser til side til fordel for å vise at vi er gode nok. Problemet med det er at vi må bruke energi på å undertrykke disse følelsene. Det er energi vi ikke får brukt på andre ting. Selvfølgelig er det ganger det ikke passer å føle følelsene våre, og det er kroppen bygget for å tåle. Det er når vi ikke slipper de ut i det hele tatt at det begynner å tære på kroppen. Og, selv om det kan føles skummelt og/eller ubehagelig å føle følelsene våre, tar det kortere tid og krever mindre energi å føle dem enn å undertrykker dem.
Vedvarende stress/press
Kjenner du på skuldre du ikke helt klarer å slippe ned? Når vi er i situasjoner som stresser oss, vil det over tid tappe kroppen for krefter. Kroppen setter viktige funksjoner på vent mens vi tar oss av det som stresser oss, og hvis stresset ikke tar slutt blir balansen aldri gjenoppretta i kroppen. Dette er et enormt energisluk.
Aktivert overlevelsesstress
Du har kanskje hørt om kjempe-, flykte og frysresponser? Når vi føler oss truet eller kommer i situasjoner vi ikke klarer å håndtere, går kroppen i beredskap for å overleve. Dette er en ufrivillig og helt naturlig reaksjon i kroppen som er laget for å redde livet vårt som kroppen fint tåler på kort sikt. Men siden vi ofte undertrykker følelser og reaksjoner heller enn å føle dem, så kan kroppen bli sittende fast i overlevelsesstress. Hans Selye introduserte sin stressmodell i 1963 hvor han beskriver hvor alvorlig langvarig stress kan være. Kroppen bruker opp ressursene sine på overlevelse og det går utover helsen vår på mange måter. Ett av symptomene er utmattelse.
Lagrede traumer, store og små
Kan du huske som barn en situasjon der du ikke ble forstått og/eller hørt? Det kan føles ubetydelig nå, og samtidig så er kroppen en finstemt maskin som er laget for å føle og slippe følelser og reaksjoner. Siden vi ofte tidlig lærer å undertrykke det vi føler, kanskje lever under vedvarende stress og kanskje til og med fortsatt er i overlevelsesmodus etter en hendelse som vi ikke engang aktivt husker, så er sjansen for at vi alle har små og/eller store lagrede traumer i kroppen. Dette er grunnen til at terapi trenger å fokusere på det somatiske, altså kroppen. Kroppen holder på følelsene og stresset til det trygt kan få komme ut. Trygt kan bety at vi føler oss velkommen til å dele, at vi orker å føle det vi har inni oss og at kroppen (nervesystemet) fanger opp at det å dele/føle ikke er en ny trussel. Dette er en følsom prosess som bør få lov til å gå så langsomt som kroppen trenger. Her får vi brukt for å legge merke til hva kroppen sier, respektere grenser som kommer opp og legge merke til hvilke tanker som dukker opp underveis. Det kan være godt å ha erfaren støtte når du begynner på en sånn reise.
Trenger du noen å snakke med som tåler det du føler og kan veilede deg i prosessen? Send en e-post til kontoret@terapi-for-deg.com så avtaler vi tid. Første time koster kr 250,-
I webinaret Stressmestring kan du finne mer informasjon om stressreaksjoner, hva det koster kroppen og hva vi trenger for å komme ut av stress.