top of page

Julefryd – Grenser vs. høflighet, og litt om sunt utløp for sinne.

Hei hå, nå er det jul igjen, og vi besøker hverandre som aldri ellers. Jula er tiden for å være sammen, for å kose seg og tilbringe kvalitetstid med familien. Plutselig skal mennesker som har vent seg til å leve fra hverandre, komme sammen og dele husvære. For ikke å snakke om inngifta kultur. Personlig har jeg mye erfaring med å sjonglere familien min opp mot mannen min. Vi snakker om ganske store kulturforskjeller for å si det mildt.



Og mulighetene for trigging og konflikt er mange:

Hva skal vi spise?

Tar vi hensyn til allergier/matintoleranser eller de som nekter å endre på julemåltidet sitt?

Hva skal vi se på på TV?

Er det lov å røyke inne?

Er det lov å si fra?

Blir man hørt?

Når pynter vi treet?

Må alt være på stell?

Hvem skal vi gi gaver til?

Hvor mye penger skal vi bruke?


Frekk eller tydelig?

Jeg er ofte ganske tydelig og kan oppfattes som uhøflig. Kanskje er jeg uhøflig også. Jeg vet at jeg er utakknemlig når jeg blir trigga. Jeg ser ikke innsatsen, jeg ser bare min egen smerte. Og jeg skjønner litt hvorfor det er sånn, og jeg skjønner at andre synes det er vanskelig å gjøre meg til lags. En ting er at jeg er lett å trigge, en annen ting er at man mister litt gløden når det at man er villig til å gjøre en innsats aldri blir satt pris på.



En annen ting er at grenser blir ganske fryktelige hvis de skal gå bare en vei. Hvis en setter ned grenser og de andre føyer seg, så blir man litt tyrann enten man vil eller ei. Det kan føre til dårlig samvittighet og en del dårlig stemning. Man kan liksom ikke tvinge folk til å ta ansvar, samtidig som det å gå tilbake til å ikke sette grenser ikke er noe tema.


Jo tryggere man blir på grensene sine, jo mildere kan man sette dem og fortsatt bli hørt. Jo tryggere man blir på seg selv, jo romsligere kan man være.


Så, hva er trikset når man vet man blir trigga og at sjansen for konfrontasjoner eller vonde følelser er stor?

Først og fremst vil jeg invitere deg til å orientere hver morgen og gjerne på tidspunkter når man sitter stille og har det greit nok. Jeg guider deg gjerne! https://spotifyanchor-web.app.link/e/WtfynwIJSvb .

Så vil jeg invitere deg til å se gjennom juler som har vært. Hva er det som har plaga deg? Når har du blitt så trigga at du mister kontrollen? Skriv det ned på et ark. Dette er normale reaksjoner, det er ikke du som er teit. Jeg tror ikke det finnes en kropp på jorda som reagerer for moro skyld, det er en grunn til alt sammen. Våg å se din egen bevegelse. Det er fristende å se alle andre og at de er problemet. Det som er nøkkelen til å få det bedre er å begynne å oppdage det som skjer i oss selv.


Nå er du utstyrt med muligheter til å legge merke til når reaksjonen begynner å nærme seg i situasjonen. Du har tenkt gjennom det på forhånd og kan ta noen forhåndsregler.

  1. Si ifra med rolig stemme at du er i ferd med å bli opprørt.

  2. Gå vekk fra situasjonen for å gi deg selv rom til å reagere.

  3. Se om du kan la deg selv få lov til å reagere uten å utagere overfor andre.

Helt til slutt vil jeg si noen ord om sinne. Sinne har blitt litt svartelista, og det er jo forståelig det. Mennesker gjør vonde ting i sinne, ting som skader andre, en selv og materielle ting. Jeg er personlig ganske redd for sinte mennesker; jeg går rett i frys. Så å bli venner med at jeg er ganske god på å være sint er en utfordring for meg. Jeg undertrykker det så godt jeg kan, helt til jeg oppdager hva jeg gjør og lar meg få lov til å være sint.

Jeg må bare si: Det er DEILIG å være sint når jeg ikke lar det gå utover andre.



Her er et par tips du kan bruke når du kjenner at du er i ferd med å bli sint.
  • Gå vekk fra folk, enten på badet, rommet ditt eller ut.

  • La kroppen din få lov til å føle sint.

Det høres jo ut som det er lettere sagt en gjort . Og hvis du ikke føler at det er trygt for deg å være sint ennå, skal du respektere det. Da kan det kanskje hjelpe å lage en liten åpning for luft mellom tennene og underleppen og tømme lungene for luft mot den motstanden. Gjenta etter behov.

En annen måte er å knurre, og det er derfor det er greit å være alene eller med noen som knurrer sammen med deg. Kjenn etter hvor lyden kommer fra og kjenn om du har lyst til å flekke tenner i tillegg. Du kan gjerne hvese også. La stemmen og ansiktet få vise frem sint.

I tillegg kan du knytte hendene, eller du kan velge å bare knytte hendene. Begynn med å kjenne hendene, kanaliser sinnet ditt ut til hendene og så ganske langsomt knytter du de så hardt du kan uten å skade deg selv. Grunnen til at vi gjør dette langsomt, er at vi ikke ønsker å sette igang en kjedereaksjon som tar innersvingen på oss. Hovedmålet er å få lov til å være sint på en trygg måte. Så knytt nevene sakte og så hardt du kan uten å skade deg selv. Fordelen med denne metoden er at du kan gjøre det når som helst bare hånden din ikke synes.

En annen metode som jeg er ganske glad i er å kvele et håndkle. Du ruller et håndkle til en passe tykk pølse. Ta tak i pølsa med begge hendene ved siden av hverandre, som om du holder i et sykkelstyre, og vri så hardt du kan. Her er det lov å legge til både knurring, hvesing og alle ansiktsuttrykk.



Jeg lover! Det er vel verdt innsatsen å få utløp for sinne på denne måten. Det er så mye livskraft i sinne og når vi undertrykker det låser vi inn deler av vår egen kraft.


Og med det ønsker jeg deg en levende jul. Eller en sånn jul som du får til. Godt nok er godt nok og du skal se vi overlever denne også ❤️.


Sjekk ut Veiledning og Somatisk orientering på Facebook for videoer og fellesskap.



24 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page